Noen ganger er jeg som en skjør sommerfugl. Jeg kan være fargerik og vakker, likevel følsom og skjør og kan lett både fryse og bli spist opp, av større krefter.
Jeg kan bale med tanker og følelser. Som om jeg har tusen sommerfugler i magen, men bare er en eneste en selv. Og da blir det jo fult, også brister jeg.
Jeg kan kave med hva jeg skal tro på. Jeg kan flakse mellom religiøse forestillinger og realismens brutalitet. Og begge deler kan både skremme meg og ha kvaliteter som gjør meg glad.
Jeg lånte til innlegget i dag tittelen dette med David og Goliat, fra bibelen. Det jeg ville si, var vel at jeg kjenner meg liten mot alt det store. Men at jeg likevel står løpet ut, klamrer meg fast, slår et vingeslag for det som kjennes viktig, rett og godt.
Jeg har et lite anheng med sommerfugl (se bildet øverst i innlegget), produsert av David Andersen en gang i tiden, i sølv med nydelig emalje. Og i naturen, fant jeg denne sommerfuglen den 13. august (bildet under), da jeg var ute med kameraet og mennesker som står ved min side, også når jeg kriger inni meg: Kampen for tilværelsen.
aspergerinformator.com 