Fokus. Er et stikkord i hverdagen min. Det jeg velger å fokusere på. Og det som skjer, også når jeg kanskje ønsker å ha blikket på noe annet. Jeg kan liksom legge merke til detaljer på en måte som gjør at de tar fokuset vekk fra helheten. Jeg mister helheten, til fordel for det lille. Innlegget fortsetter under bildet.
Detaljfokuset kan være en fordel i jobben min, fordi jeg oppdager feil for eksempel hvis det er noen på etikettene jeg setter på ting, opplysninger som går andre hus forbi, for eksempel hvis tallene på to etiketter er ulike på en verdi. Jeg oppdager, og kan kanskje redde fra feilmerking, les feilinformasjon. Innlegget fortsetter under bildet.
Når jeg henger meg opp i en detalj, kan det bli vanskelig å zoome ut til hele bildet. Som hvis noen sier noe som ikke passer inn i helheten, som blir feil og vondt, kan jeg bli hengende fast i akkurat dette ene. (Detaljene kan altså være muntlig, noe å se, på skrift osv.). Når noe bryter med rutinen eller konteksten, kan det velte store lass. Innlegget fortsetter under bildet.
Samtidig, sånn når situasjonen har landet, gjør dette med å ha detaljfokus at jeg kan se forskjellen: – Forskjellen på helhet og det jeg har forvillet meg inn i og vært fastlåst i. (I make a difference.)