Hverdag

Stå/sitte i det

Livet er ups and downs. Sit down, please, sier jeg til meg selv. Jeg setter meg. Jeg sitter godt. Sammen med andre som også er opptatt av ting jeg er opptatt av. Som litteratur, det skrivne livet. Vi leser, tolker, reflekterer, beskriver, dikter, er kreative og i virkeligheten på en og samme tid. Er dette vår samtid, vår nye litteraturhistorie? Innlegget fortsetter under bildet.

Selv om dette kan være fint, og kanskje mer enn nok for meg, så må jeg stå i andre av livets sider også. Jeg kan ikke bare sitte inni bøkene mine. Jeg må bruke bokstavene til å fortelle hva jeg trenger. Og jeg må spise. Ikke bare ord. Jeg må være en del av hele livet. Det kan låte så enkelt, likevel være krevende. Når man har et litt vanskelig forhold til seg selv, eller er det verden. Blir jeg verdenslitteratur nå? I et lite stykke Norge. Jeg tar en skje og svelger. Er det mat, er det ord. Takk for maten, det er så lenge siden jeg har sagt takk for maten enda jeg jo har fire måltider hver eneste dag. Hvorfor kan jeg ikke si takk? Innlegget fortsetter under bildet.

Oslo 30.08.2022

Jeg tror det handler om følelsen av å ikke være sjef i eget liv. Ikke kunne styre selv. Så blir det liksom sånn da, at man går med på noe litt mot sin vilje. Som å svelge alle måltidene, og å leve. Men selv om jeg har det vanskelig og er mye suicidal, ønsker jeg å leve. Jeg vil være i livet sammen med menneskene jeg er glad i, særlig min familie. Er jeg familiekrønike nå?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s