Vi snakker om den andre siden. Av gjerdet? Av livet?
Kan det gå ut på det samme?
Jeg tenker – det at man sier at det er bedre på andre siden, at man liksom tror det,
det blir noe man ikke kan oppleve.
Akkurat som vi aldri vet hvordan det er å være død,
kan vi heller ikke få leve som andre, enn oss selv.
Ok, jeg kan kanskje skaffe meg noe min neste, eller naboen, har.
Jeg kan kjøpe meg det jeg tror gjør meg glad.
Men jeg vil være meg, når jeg får det også. Jeg vil oppleve det i lys av det som er meg.
Jeg kan ikke være i en annens sko, selv om jeg får nye sko.
Det tenker jeg på.