Hva hvis. Du er skikkelig tørst, også er begeret tomt.
Hva hvis du er helt alene. Og alt du ønsker deg er å være sammen med noen.
Hva hvis, det håpet er uoppnåelig.
Hva skal vi ønske oss da? En skravlekopp på en kafé?
Et slags skilt som hjelper andre
med å finne deg?
Kanskje ville jeg satt meg
for meg selv, likevel
så redd for at håpet ble ute
at jeg bare lot det være der. Ute.
Men samtidig, er jeg en optimist
som kan fylle en kopp med «sikkert og visst»:
at det går bra
for hvem har sagt at det ikke går over
at det aldri blir bra
Ikke TIX, ikke Trygve Skaug
Jeg setter på søt musikk
skåler Pepsi Max
aspergerinformator.com 