Kristin Ribe skriver på en helt særegen måte. Det har jeg fått erfare i både Lyte (2015) og Aktivasjon (2021). Nå har jeg lest Natt, regn (Oktober forlag, 2012). Den regner og skinner i meg på samme tid.
Jeg-personen er lege. Hun driver allmennpraksis. Pasienter kommer med alt fra vannkopper til overdosevisjoner. Moren til jeg-eg har fått slag. Livet reverseres. Hva har det blitt av hun som er lege? Det kretser rundt forventning og resultat. Det regnes opp og ned i mente. Hun lager regnestykker på hvor mange ganger hun må dø, før hun er helt borte – hvis man mister 21 gram – sjelens vekt – hver gang hun dør. Hun må dø 3096 ganger. Så er hun borte.
Er hun her nå? Er hun mor, er hun barn. Barnet snakker til barnet. Mor snakker. Ribe skriver med annen rekkefølge på ordene enn normal setningsoppbygning. Det er ikke alltid lett å henge med i tanker, og assosiasjoner, ressonement og korte konklusjoner. Men – stemningen krabber inn under huden på meg. Jeg blir desperat. Jeg blir glad for å være inkludert, innlemmet i et hemmelig språk med vanskelige, gjemte følelser.
Det handler litt om alt. Om å ha alt, bare ikke nettopp lysten til å leve. Dette overflødige som ikke er overflødig, men helt sentralt. Livsavhengig.
Det er sorg, det er smerte, det er å mangle tilhørighet. Og det er fine ting, mennesketing. Være til nytte. Ha verdi. Være seg. Dette er: vekten av et liv.
Litteraturen er avhengig av skrivestemmer som skriver helt annerledes. Ribe har en sånn skrivestemme, er en særegen forfatter. Jeg tror ikke dette er en bok som appellerer til alle, den krever at man er åpen for at man kan tenke og skrive annerledes enn man til vanlig skrive. Kanskje litt usammenhengende.
Det er mange former på teksten. Noe er lister. Jeg syns det var veldig spennende å lese om vokalen å under et avsnitt som het språk. Det ble så tydelig at bare én enkelt bokstav kan formidle så mange ulike ting. Å, ble du overrasket?
En bok som overrasker og utfordrer, både i innhold og språk. Jeg velger å sette terningen mellom 4 og 5. Det kan være en bok for spesielt interesserte, men er man interessert blir det en spesiell leseopplevelse! Og det kan det absolutt være verdt – mer enn verdt.
aspergerinformator.com 