Error i hodet

Jeg har lest Kristin Ribe sin roman Lyte (Forlaget Oktober 2015). Det var ingen feil!

Lyte utforsker vanskelig tematikk på en måte, der man ser at også språket ikke er i form. Språket følger ikke vanlig rettskriving, ingen normal grammatikk. Jeg føler dramatikk. Og tilkortkommenhet.

Lyte handler om en kvinne som blir alvorlig syk, en kreftdiagnose, og som velger bort behandling. Hun velger isolasjon. Hun kvitter seg med nesten alt. Hun går i skogen. Hun skriver lister over alt hun velger bort. Som er alt. For eksempel: fiskesuppe med fløte. Få se at det ikke blir flystreik. Se på slankekrigen mens man spiser potetgull. Våkne uten svimmelhet, være uten svimmelhet hele dagen.

Jeg blir svimmel og euforisk, full og tom på samme tid. Boka er så rik med sine korte setninger. Sine avbrutte tanker, avskårne og rike følelser. Hun vil dele dette vonde, dette syke, med en venn E., men den vanskelige samtalen blir umulig å ta for eksempel når E. står midt i servering av eggesalat. Så vanskelig når man har en skavank, feil, lyte og tar et valg som får varsellamper til å blinke for andre. Om de fikk høre, se. Er det rødt, er det forbudt.

Boka har på en måte glimt i øyet, i mørket sitt. Når man er våken i mørket, som uglene, lærer man å se. Jeg ser et kvinneportrett som er dypt og rikt, samtidig som skåret inn til beinet. Jeg liker denne boka, jeg vil tenke på den på mindre friske dager – alt det fine jeg ikke behøver å velge bort. Terningkast sterk femmer.

Et annet boktips, roman av samme forfatter: Aktivasjon (2021).