Tommel opp, sier vi ofte og alt er vel og bra.
Men jeg har to hender. Tenk om de andre tommelen er nøytral, eller peker ned?
Det tenker jeg på i dag. Jeg vil gi meg to opp. For å komme meg på topp, kjenne meg sikker liksom, på at valgene mine er ok.
Jeg synes det er vanskelig. Å stole på meg selv og å stole på andre. Folk bruker så mange fraser og hvite løgner, hvordan da vite at noe jeg gjør oppleves bra for dem? Jeg vil jo helst gjøre andre godt, jeg også. Da trenger jeg tydelig tilbakemelding, gjerne begge tomlene ned eller opp.
En del med autisme tolker bokstavlig, og vi kan være litt svart-hvite og firkantet i tankegangen. Det hjelper meg om folk er tydelige slik jeg tenker så tydelig. Da er det enklere for meg å navigere i det sosiale. Og å være en god venn.
Jeg hørte noe fint i God morgen, Norge i dag, som Ingeborg Senneset sa. Det handlet om at julen ikke tre her være perfekt når ting er vanskelig, men at man lager gode øyeblikk. Det gir jeg begge mine tomler til! 😃
aspergerinformator.com 