Hverdag

Å du lille jul

Så er det nesten jul. Eller, det er jul og. For meg er lille julaften en veldig viktig dag. En god dag. En kveld der jeg ser på tv og koser meg med akkurat det. Liksom dele det jeg ser med så mange andre. Man vet jo at mange har på kvelden før kvelden på NRK1 akkurat i dag, og at vi kanskje ser Grevinnen av Hovmesteren sammen. Da jeg vokste opp, var det også dagen juletreet ble pyntet. Så fint det ble! (Innlegget fortsetter under bildet.)

Jeg skulle noe litt annet i dag enn tv-rutinen og roen hjemme rundt det. Jeg er sykmeldt og har ikke fått jobbe på ganske lenge. Jeg hadde likevel lyst til å si god jul til kollegaene og arbeidslederne mine. De skulle ha en avslutning 11.30 til 12.30 i dag. Jeg skrev julekort, pakket noen små presanger. Jeg sang inni meg og trippet utenpå. Liksom gjemt bak et juletre. (Innlegget fortsetter under bildet.)

Så så jeg de andre. Inntok kantina sammen med dem. Det var fint å se alle. Jeg hører fortsatt litt til, ikke sant? Jeg håper jeg kan få fungere i arbeid snart igjen, selv om det ser litt mørkt ut. Det er vanskelig dette, for jeg har egentlig nok med det som er det psykiske, om ikke denne somatikken også skal spenne bein på meg. Bokstavlig talt. Eller knekke rygg. Litt på spissen, og humoristisk sagt.

Jeg smiler min «kransekakevits», blunker med venstre øyne med maskara på vippene. Det blir jul – selv om ikke alt er på stell i kroppen, eller i hodet, tankene, følelsene, omstendighetene. Jeg er også glad, jeg har det fint i julerutiner og ritualer. Og jeg elsker å få si: God jul av hele mitt hjerte! En snøstjerne skinner kanskje i natt, på et tre, like ved…

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s