Så er det jul igjen! Jeg ble kjørt hjem til foreldrene mine sitt hus av personalet mitt, de kjørte – ja vi var – Driving Home for Christmas. Jeg smilte, inni meg. Og utenpå! Jeg er en juleglede, jeg er juleglad. Selv om jeg nok også kan være en aldri så liten tragedie, hehe. Jeg har det fint når jeg sammen med de jeg er glad i og gjør tingene vi liker å gjøre sammen. De faste jule-tingene.
Julaften er det Disney på TV og jeg minnes alle julene jeg og broren min satt sammen i sofaen og så på mens pappa passet ribba og mamma ordnet poteter, alt tilbehør. Luktene i husene, lydene på tv og i kjøkkenet. Det var en storm av rolig glede. En spenning inni meg sammen med en lykkefølelse. Og jeg har fortsatt alt dette i meg. Jeg sitter under treet, klemmer på pakker og jeg ser på ekorna turne på TV. Det er enkel og ren og skjær julemagi!
Før om årene, hadde vi jo alltid hund. Her er et bilde fra en sånn jul, der hunden min lå på fanget til en av oss parallelt med at Lady og Landdstyrkeren rullet på skjermen, i Disneys ønsker om en god jul. Og jeg tror det var det, en god jul, selv om jeg bare var på permisjon fra sykehuset. Jeg var sammen med de jeg er glad i og de var sammen med meg.
Jeg sitter og kjenner på luktene. Treet er skikkelig pyntet. Jeg skal skifte til julekjolen for i aften om litt, rett før julen ringes, synges, inn. Kanskje er det et eventyr. Kanskje er det virkelig. At det er jul nok en gang! Jeg hilser alle mine nære og alle som jeg kjenner litt – og også en hilsen ut til alle og enhver i sær. Kanskje er jeg litt Disney-prinsesse i kveld, vil jeg danse som både Snehvit og Askepott?
aspergerinformator.com 