Jeg hører ikke mer enn andre. Noen ganger hører jeg også «dårlig», får ikke med meg hva som sies. Men, jeg er mer sensitiv på en måte likevel tror jeg. På lydbildet. Hvis noe «forstyrrer», en liten detalj, får den all min oppmerksomhet. Nesten.
Jeg både ser og hører altså detaljer framfor helhet. Det har sine kvaliteter fordi det gjør meg observant, men det kan også gjøre at jeg går glipp av det store bildet, ser ikke skogen for bare trær – men i en litt ekstrem grad noen ganger, ser ikke skogen for bare barnål, kanskje og hører ikke fuglene over en frosk? Kyss meg! Men tilbake til dette med hørsel og opplevelse av lyd:
Jeg har en person som jobber hos meg, som av og til koser seg med musikken jeg spiller. Plutselig kan han bevege hånden opp og ned på fanget etter takten. Han klapper ikke akkurat, men en liten lyd blir det. Og jeg blir helt vippet av pinnen!
Da jeg var på teater før jul, la jeg merke til hver gang noen laget en lyd. Det var ganske ofte! Jeg hadde lyst til å si til publikum: Hysj – hysj!
Heldigvis hadde nok ikke de hørt meg 🙂
aspergerinformator.com 