I dag er det nyttårsaften. I år markerer jeg årsskiftet med mennesker jeg er glad i. Det er jeg glad for.
Jeg tenker en del på framtiden. Når man skal liksom evaluere året som er gått, gjøre seg opp en mening om hva man vil gjøre i 2023. Mange lager seg nyttårsforsetter. Det gjør ikke jeg. Jeg liker ikke å love meg selv eller andre noe jeg ikke vet om blir sånn. Innlegget fortsetter unser bildet.
Men jeg kan ha ønsker, ønsker for hvordan jeg skal være, hva jeg skal få til, hvem jeg vil dele året mitt med.
Akkurat i år, kjenner jeg at jeg er litt engstelig fordi jeg har vært sykmeldt en stund nå og er redd for at jeg ikke snart får jobbet skikkelig igjen. Jeg vil så gjerne føle meg nyttig på jobben jeg har. Innlegget fortsetter under bildet.
Samtidig kan jeg jo ikke trylle. Jeg er ikke en tryllekunstner.
Men jeg tryller litt med ordene. Det gir meg glede, også når livet er vanskelig. Det kan gi meg mening å jobbe med skrivingen min, utvikle meg, språket, evnen til å skrive slik at jeg treffer også andre.
Jeg tenker mye på livet, altså. Og en del på døden. Jeg har på en måte innsett at jeg vet ikke hvor gammel jeg blir, men jeg har også innsett at jeg ikke vil velge bort livet med vilje. Om det skulle skje på grunn av tilstanden, så er det så, men jeg vil ikke forsvinne med viten og vilje fra de og det jeg er glad i.
Livet er skjørt. Jeg er skjør. I dag vil jeg ta vare på kvelden, den har vi sammen. Uansett hva 2023 vil bringe, av nedgang eller medgang, blir det kanskje noe opptur, har vi tur (flaks).
aspergerinformator.com 