Atter en mandag. Jeg tenker av og til på språket. Hvor kommer ordet fra. Det er ganske likt på flere språk og. Monday på engelsk.
Uansett, mandag starter uken her. Det er startskudd. Med veiing. Jobb. Mål og mening!
Hva mener du? Hva mener jeg? Sånn begynner jeg å tvile. Når jeg samhandler med andre mennesker. Og når jeg skal ta egne valg, også. Det er enklere å bare følge en ukeplan. Uten å vurdere. Er jeg i form til dette i dag?
Men noen ganger må man stoppe opp og ta stilling til det også. Til seg selv.
I dag derimot, vil jeg ikke dvele. Jeg vil bare holde ukeplanen, arbeidtiden, det gode hverdagslivet jeg er inni i akkurat nå.
For å kunne fortsette det, må jeg likevel ta noen hensyn. Begrense meg litt på fritiden i alle fall, om jeg skal kunne jobbe fullt som jeg vil og ikke bli sykmeldt igjen. For å greie oppgavene på jobben, for kroppen min, går jeg ikke turer hjemme og hviler kropp og rygg og benet som trenger ro, i timene jeg ikke er på jobb.
Det er jo på en måte sikkert litt kjedelig å prioritere sånn. Men det er for meg verdt det! Fullt og helt, fordi det er veldig viktig for meg å få føle meg nyttig, som jeg opplever når jeg har arbeidsdagene. Og jeg sover godt for tiden og det er også litt enklere å ha litt sånn enkel dialog hjemme og med de rundt meg når jeg har vært på jobb, og dermed har noe å referere til og snakke rundt, hva konkret har dagen inneholdt liksom. Også, når jeg har sett noe på tv på kvelden hjemme, blir det ofte en del av det sosiale i samtale med kollegaer på jobb dagen etterpå.
Ønsker alle en best mulig uke, med eller uten fysiske begrensninger.
aspergerinformator.com 