En del med Asperger som meg trenger en del alenetid. En del som meg vil også veldig gjerne høre til i et sosialt fellesskap. Middelveien kan ofte være vanskelige. Jeg kan balansere meg svimmel.
Noen ganger, blir sosiale relasjoner i ubalanse. De er ikke jevne, jeg kan kanskje idealisere og opphøye noen veldig og nærmest være starstruck. Og det er jo menneskelig å feile, og før eller siden skjer det kanskje noe som gjør at stjernene faller til bakken.
De faller med et smell i magen min. En knyttneve, særlig når jeg da føler ganske automatisk at jeg ikke er verdt det samme for andre som jeg følte de var for meg.
Dette er personlige skuffelser og kanskje ikke den andres skyld. Men det kan også være noe de kunne gjort annerledes, slik at vi forstod hverandre bedre og hadde samme tanke rundt relasjonen.
Jeg håper på en bærekraftig vår der jeg klarer å bevare de viktigste båndene for meg. Jeg måtte i januar kutte ett ganske tvert, med å blokkere på messenger, jeg kan ikke stå i forholdet. Kanskje er det dårlig av meg. Men kanskje er det bra også, at jeg dermed har mer kapasitet til å stå i det som har verdi for begge parter når jeg ikke samtidig er i en relasjon som er skjev og vanskelig sånn i hverdagen.
aspergerinformator.com 