Da var det nye året i gang, og januar hadde også litteratur å by på. Det lover godt for et nytt år! Jeg fikk tre diktbøker til jul, som jeg er veldig glad jeg har nå. Det var Eldrid Lunden sin samlede, Mona Høvring sin og Trygve Skaug sin siste utgivelse – den med dikt til navngitte menn. Jeg har lest noen romaner fra hylla, og jeg har også fått nye bekjentskaper inn. I bokform da, hehe. Sosialt er det de samme trofaste, som jeg setter stor pris på. I tillegg begynte noen ting jeg liker på tv igjen også, som jeg kunne veksle med. Jeg fikk også en «ny» erfaring med å bygge lego! Det var ganske magisk å se at hodet funker og ser enhver detalj, og at klossene ble til noe. Jeg bygget «voksenlego», en stor og fin hvit orkidé som jeg fikk av en venn som er viktig for meg til jul. Jeg er også tilbake i jobben min. Det er en viktig grunnpilar, som gjør det ekstra godt å lese etter jobb og i helgene og sysle med mitt da – når det er forskjell på arbeidsdag og fritid. Jeg kjenner glede av begge deler. Kroppen er fortsatt ikke frisk og jeg har fått nedslående beskjeder. Jeg tar det med ro sånn fysisk etter arbeidsdagene, men jeg greier. Og det gjør meg glad. Jeg har fått mer lego til bursdag, og jeg har flere bøker jeg gleder meg til å lese framover. Jeg skriver også litt. Det er jeg takknemlig for.
Filmer og tv:
Den lille prinsen (nok en gang) på DVD
Hver gang vi møtes, The Voice, Farmen og handball VM er ting jeg har hatt glede av på lineær TV.
Strømmet: De skjulte talenter, en dokumentarserie om mennesker med autisme/Asperger på NRK TV (de fem første episodene, har igjen fire til februar).
Bøker:
– Allis sønn av Gunnhild Halke, en kanskje glemt roman som fikk nytt liv i ny utgivelse i 2020 – og jeg håper flest mulig får lest.
– Édouard Levé Selvportrett / Selvmord, to romaner som er helt unike, uglemmelig opplevelse som også inspirerer meg til/i skriving.
– Munch av Steffen Kverneland, tegneserieroman om den store kunstneren, full av informasjon, historikk, bildeeksempler og ja – er et stykke kunsthistorie. Humor og glimt i øyet, og fargebruk og strek i tråd med kunstneren vi kjenner.
– Survilo – mormors historie om livet under Stalin, av Olga Lavrentjeva – historisk tegneserieroman
– Zelda mot verden, en tegneseriebok som fikk meg til å le og virkelig kose meg! Jeg tror jeg vil lese flere bøker i denne sjangeren også.
– Der det finst fuglar av Maren Uthaug, en familiekrønike som overraska meg, en virkelig velskreven og rik roman, med heilt anna innhold enn eg venta av ei familiekrønike.Jeg fikk se, det er også i det nære store hemmeligheter kan bo.
– Kvitleik av Jon Fosse, fortelling på ca. 70 sider, en bok mellom liv og død, nedpå og drømmene på samme tid. Jeg svever, glad for å være her og lese.
– Rigel av Ida Larmo, en tegneseriedokumentar for ungdom (som passer for oss voksne også), brageprisvinner 2022. En opplysende, rivende viktig bok om en av de største skipskatastrofene, skjedd på slutten av krigen og nesten tiet om. 1000 flere døde her enn ved Titanic-forliset.
– Bikubesong av Frode Grytten, en roman med novellistisk preg. Som musikk i mine øre!
– Elena Ferrante Dei vaksnes løgnaktige liv, en roman som er aktuell filmatisert som serie på Netflix for tiden. Godt språk, levende skildringer, gav meg menneskeforståelse.
– Johannes´ åpenbaring av Jonny Halberg, en roman om en mann som tar livet sitt og den voksne sønnen som kommer hjem og skal ordne opp, og en slags reise inn i det som har vært farens liv, og hemmeligheter.
– Fra far av Lene Berg, forfatterens debut – en punktroman som fenget meg
– Populærmusikk fra Vittula, roman av Mikael Niemi fra 2000 som er utgitt på nytt nå. Moderne klassiker!
Lydbøker! (og denne måneden har jeg lyttet til de i helt våken tilstand, og fått mye ut av de)
– Giæver og lunker av Erlend Loe, lest av forfatteren. Engasjerte meg virkelig, og minnet meg litt om Fiskehuset av Stein-Torleif Bjella. Gav meg lyst til å høre mer, og så hørte jeg senere samme måned:
– Naiv. Super av Erlend Lie, lest av forfatteren. Fenget meg også!
– Kjære søster av Alf Kjetil Walgermo, en bok jeg har lest i papirform for lenge siden. Det var fint å oppleve den på øret. Lest av Ane Barmen.
– Så lenge ingen ser oss av Anders Totland, lest av Lars Henrik Aarnes, en sterk og fin ungdomsroman om å være utsatt for overgrep fra en som skulle vært en god voksen/omsorgsperson
– Herman – historier fra en udiagnostisert oppvekst (en barnebok som jeg har i papirformat og har lest og kost meg med tidligere), av Herman Flesvig og Erlend Loe, lest av Herman Flesvig. Kort, fengende, humoristisk og opplysende om å leve med ADHD.
