Så var det søndag. Jeg sover ikke lenge/lengre, selv om det er søndag. Det er ikke forskjell på hverdag og helg, med dagsrytmen sånn sett.
Og jeg liker det sånn. Jeg blir stresset hvis jeg har «sovet bort» tid jeg skulle skrevet, lest – eller altså, mest bare vært våken. Som de andre dagene.
Det er kanskje rigid. Det er kanskje tvangsstyrt. Men det gjør meg fri. Fri til å eie dagen min, lage den slik jeg trenger, vil, skape en kreativ morgen? Rydde tekst, skrive meg en bedre historie, ordene flyte som fisker, fly som sangfugler i diktform.
Helgene er ellers selvsagt annerledes enn når jeg er på jobben. Når kroppen er syk, er det også viktig at de er annerledes. Slik at den får litt hvile, og kan være klar til ny uke. Jeg har det litt vanskelig, for fremtiden henger litt i en tynn tråd, som jeg er redd skal rakne. Hva blir det av meg? En nedadgående strek, rett stryk?
Videre gir helgen rom til å fokusere på bøkene, skrivingen, familie. I går var jeg på besøk hos tanta mi, som blir 93 år i februar. Dette er ikke mulig i travel hverdag, og ble en viktig, riktig godt tur.
Det er fint når generasjoner møtes og vi er ett. Kjærlig hilsen meg.
Da jeg kom hjem i går, bygget jeg fred og frihet i lego (Frihetsgudinnen).
I kveld skal jeg tune meg inn på Farmen på tv, se sykepleieskolen og bli mest mulig klar til en ny uke. Denne uken blir det lege, psykiater, jobb, lesing, litt lykkelig skriving og hyggelig lego-bygging.
aspergerinformator.com 