Da jeg var liten, hadde jeg noen veldig fine klokker fra Swatch, pappa kjøpte til meg på reise. De var fargerike og litt magiske, syns jeg. Like før jul 2022, bestemte jeg meg for å kjøpe meg en ny Swatch, med litt nostalgisk og morsomt utseende. Jeg hadde lyst til å ha en analog klokke med gode minner i i tillegg til apple-watchen. Jeg valgte meg en Swatch som ligner på sånne sukkertøy-armbånd som var vanlige på 80-90 tallet. Klokka mi er kul, søt og morsom.
Jeg har ikke brukt den så mye, men har vært glad de gangene jeg har pyntet meg med den. Da jeg la meg en kveld og hørte på musikk mens jeg leste, skvatt jeg litt til. Jeg hadde ikke tatt av meg armbåndsuret og det tikket i hodet på meg. Jeg kjente meg selv som en tikkende bombe og måtte ta den av og legge den et helt annet sted.
Det er sånn for mange med autisme at de har en annen måte å oppfatte sanseinntrykk på. Særlig lyder i detaljbildet reagerer jeg på. Det er ikke det at jeg hører godt generelt, men smålyder kan kjennes veldig dominerende. Det kan jo være litt frustrerende da det gjør det vanskelig å fokusere på helheten og det som egentlig er viktig, men de gangene det skjer med meg kjenner jeg at det er litt godt også fordi jeg vet hvorfor det antakelig skjer med meg. Og jeg hater jo ikke det at jeg har Asperger, meg må bare tilpasse det rundt meg eller meg selv litt til at virkeligheten min kjennes annerledes.
Tiden leger ikke denne tendensen til å oppfatte lydene sånn, men selvforståelsen for den gjør skikkelig godt.
aspergerinformator.com 