Det er et uttrykk. Og det er ganske bra, i grunn. Men det er også litt komisk nå som jeg har skadene i ryggen, skriver jeg med et smil.
Uttrykket handler om ting vi ikke bryr oss om, likevel kan ryggen også være ryggrad – ja det vi trenger for å greie å stå. Både billedlig og helt konkret.
Jeg vil stå. Og stå på. Jeg blir unektelig begrenset på grunn av ryggens skader. Likevel, vil jeg bruke det første uttrykket: det interesserer meg midt i ryggen. Jeg ønsker nemlig å fokusere på noe annet. Jeg vil fokusere på det som er mer bra, det jeg mestrer og opplever selv om jeg er syk sånn i kroppen også, spesielt ryggen nå grunnet benskjørhet grunnet… ja, sånn kan man holde på, og de tvil jeg ikke. Jeg vil tenke på det litt friske!
Ok, jeg må ta noen hensyn men jeg vil ikke la det gjøre at alt blir umulig. Jeg vil ikke bare blir liggende i sengen. Det ville heller ikke gjort meg frisk så siden det vil hjelpe lite kan jeg heller stå i det, her og nå. Jeg ønsker å få noe ut av dagene mine, til tross for alt det vonde eller reduserte. Jeg vet ingenting om hvordan framtiden blir og derfor må jeg ta det jeg har nå og være i det. Jeg forsyner meg rikt. Av forskjellige gjøremål: arbeidsoppgaver, bøker å lese, ord å skrive.
Så håper jeg at det kan funke litt da. Å ignorere litt problemene sånn på alle nivå egentlig, selv om en selvfølgelig også må ta både fysiske smerter og smerter i sjelen på alvor. Jeg er bare litt for redd for å bli enda tristere og gi opp livet om jeg ikke nå – i dette vonde – fyller livet med nettopp hverdager – smertefulle og fine på en og samme tid. Så, det er planen å fortsette å ha hverdager, å jobbe den mengden jeg kan få lov til av lege og kan greie på arbeidsplassen og på «fritider» nyte et kreativt hode, litteratur og skrivekunst. Prognose for osteoporose, ryggbrudd og lignende utøy – det interesserer meg mitt i ryggen, i dag.
aspergerinformator.com 