De fleste av oss kjenner en kryssord-løser. Jeg hadde en onkel som var god på dem. Jeg har i dag av og til andre rundt meg som løser kryssord og kanskje spør meg om et ord eller tre. Det har jeg opplevd på sykehus og hjemme hos meg, i stua mi.
Å løse kryssord er litt sånn vente-aktivitet eller tidsfordriv på samme tid. Det kan også være en sosial lavterskel på et vis, når man har kryssord å forholde seg til kan man snakke sammen uten å måtte fortelle fritt og kanskje privat fra eget hodet!
Her om dagen tenkte jeg litt på brød og vann, som man snakker om i fengsel. Ikke fordi jeg tenkte på fengsel egentlig. Kanskje hørte jeg bare noen snakke om brød? Og assosierte? Jeg husker rett og slett ikke. Men jeg tenkte også på ord for andre ord. Litt sånn som man gjør når man løser kryssord.
Det gav meg hverdagsglede og språkmagi. Nå skal du få lese reusultatet, men jeg vil først bare fortelle hva det gav, nemlig en følelse av å være vital. Jeg lagde meg automatisk kryssord-oppgaven: «Korn og vann på fire bokstaver.» Hodet mitt klukket og lo fram: GRØT! Det er liv laga, kanskje har du til og med til salt. Ønsker alle leserne mine, med eller uten kryssord: God lørdagskveld.
aspergerinformator.com 