Mange med autisme opplever sanser litt annerledes enn andre. Mange legger også mer merke til detaljer enn helheten. Disse to tingene føler jeg viser seg litt fram i noe hverdagslig for meg.
Når jeg setter på TV, er det ofte ikke for å se på. Det er for å høre. Ikke ordene heller, men en stemning.
Jeg kan «se» på fotballkamper for å høre stemningen som er rundt en fotballbane, inne på stadion. Jeg vil høre applaus når det er spennende, jubel når ballen går i mål.
Jeg satte i påsken på påskenøttene på NRK. Jeg fulgte ikke med på nøttene, jeg så heller ikke stort på. Jeg ville bare høre de to stemmene jeg er vant til å høre, fra mange års tradisjon. Dette lille lydbilde, var med på å gjøre og utgjøre påsken.
Fordi det er detaljene, nyansen i hvordan de snakket i nevnte eksempel, som teller for eksempel, ser du litt hvordan et hode kan kåfungere,
Når det ikke er summen eller helheten som avgjør, blir de små tingene viktige – og kan velte store lass om de ikke er som forventet, om de overrasker. Når jeg står opp om morgen og en nattevakt som ikke forstår meg stiller spørsmål ved søvnen jeg har hatt, nærmest et lite intervju om jeg har sovet ok, så velter dagens start, den faste rutinen. Jeg mister meg selv. Jeg mister ordene mine, evnen til å samhandle. Jeg kan avvise eller bare bli taus.
Så går noen i døra. Det er dagvaktene som kommer inn. Det blir en lyd av utgangsdøra, så en av nøkkelen inn til personal-boden, og så hører jeg medisinen fra dosetten blir plukket ut. Og vi er i gang igjen, i hverdagens rytme.
aspergerinformator.com 