Dyremennesker i hardt vær

Reklame: Innlegget inneholder produkter fått fra Dyrebeskyttelsen Norge.
Jeg pleier ikke å skrive om bedrifter, organisasjoner, andre produkter enn akkurat den litteraturen jeg leser i. Men for å være litt stemmen til dyra, har jeg gjort unntak opp gjennom historien her i bloggen min. Jeg har skrevet om Dyrebeskyttelsen sitt arbeid, fordi de gir dyra et talerør, hør! Jeg blir med dem å snakke litt, jeg også. Kan det gjøre godt? Er det dyrebart, viktig ord for orda jeg skal prøve å få ned med hendene på tastaturet. Det skal bli til ord som kan gjøre at litt flere på jorda skal ha det bedre. Vi er noe verdt, både mennesker, planter og dyr.Jeg smiler litt og tenker på de menneskene som klemmer trær. Jeg har litt lyst til å prøve det en gang: klemme et tre. På det treet vil jeg lese i barken om en barkbille har sagt meg noe viktig. Kanskje noe om alle de dyrebare?

I dag handler det i teksten min her om de dyra vi oftest har inne i hjemmene våre. Jeg skriver om kjæledyra våre. Det skal handle om helsen deres. Det handler også om oss mennesker som vil dyra våre det aller beste, men i tider der alle levekostnader er stigende – man kanskje også har andre utfordringer som innebærer store utgifter eller man kanskje ikke har noen inntekt – kan det være vanskelig å få pengene til å strekke til alt. Det kan være vanskelig – eller i verste fall umulig – å få til veterinær-besøk når dyret plutselig blir sykt. Særlig vanskelig og kanskje utenfor rekkevidde er det for de gruppene i samfunnet som har det tøffest med egne problemer i utgangspunktet. (Innlegget fortsetter under bildene).

Dyrebeskyttelsen åpner snart Norges første gratis dyreklinikk for dyr av vanskeligstilte. Sånn kan man få hjelp til dyra sine, også uten å ha egne penger. Velkommen til Lisaklinikken! Litt av bakgrunnen, er lett å forstå. I media blir ofte rusavhengige trukket fram som et eksempel på folk som ikke bør ha dyr og så har de det likevel, forteller Dyrebeskyttelsen til meg i en e-post. For som for alle andre mennesker, gir dyra også mennesker som har det vanskelig i livet sitt, glede. Noen ganger har jeg også opplevd, sett, hørt og følt det at mange som har det vondt kanskje har dyra som de eneste de føler kan forstå dem, liker og godtar dem. De kan også elske dyra skikkelig høyt! Likevel, en kan siden livet ellers er svært krevende, helt mangle penger til å betale for veterinær-behandling når dyret er i vansker. Dyra kan gå med sykdom eller skader ubehandlet som gir dem smerter og lidelser.

Derfor griper nå Dyrebeskyttelsen inn, ikke med å forby dyrehold eller rette fram pekefinger. Selv om ikke alle livsforhold egner seg til å ha dyr i, gjør det jo ikke at mennesker det stormer i og rundt – nordavind fra alle kanter og skikkelig uvær – slutter å ha dyr. Dyra skal likevel helst ikke lide for det. Kan de kan nå få det bedre og mer godt i situasjonen de er i? Dyrebeskyttelsen kommer med hjelpende hånd, de gir labb. De skal gjennom den nye dyreklinikken passe på så dyra får den hjelpen de fortjener. Lisaklinikken vil hjelpe alle dyr, uavhengig av eiers økonomiske status. Denne hjelpen gjør hjertet mitt godt å lese om. Jeg føler også at hjelpen tar vare på menneskene. Sammen kan vi leve med dyra i en rett, god symbiose.

Lokalet til den første gratis-klinikken har Dyrebeskyttelsen funnet på Grünerløkka i Oslo. De håper å være klare for åpning i mai. Jeg klapper Dyrebeskyttelsen på ryggen og ønsker lykke til, logrer og logger meg ut av teksten for denne gang.