Skjærsild

Dette bildet ble til for mange år siden. Jeg hadde fotografert en skjære, en fri fugl. Jeg hadde fotografert såpebobler. Jeg fikk hjelp av broren min til å sette fotografiene mine sammen til ett. Det ble en skjærefugl fanget i en boble.

«I katolisismen er skjærsilden det stedet menneskene kommer til når de dør. Skjærsilden er et «mellomsted» mellom himmel og helvete hvor de døde må gjøre opp for sine synder mens de venter på dommedag.»

Kilde: Store norske leksikon

Da jeg så igjen bildet nå, tenkte jeg også på skjærsilden. Jeg brukte liksom ordspillet. Men også det helt faktiske som definisjonen over her, fra Store norske leksikon forteller oss. Det med mellomstedet mellom himmel og helvete. Var det kanskje der jeg var?

Jeg levde på sykehus. Jeg følte meg kanskje av og til som zoombie, mer død enn levende. Likevel smertelig levende, som i helvete?

Det handlet om å leve uten å greie det, uten å la seg leve, fullt og helt

Ibsen har lært meg om stykkevis og delt. Jeg bygger livet litt og litt opp. Jeg tar ikke noe for gitt. Jeg blir glad for mange små hverdagsglimt. Jeg har gløtt av håp og store visjoner. Om et liv, kanskje et lite men godt, før døden.

Kanskje handler det mest om å godta seg selv, både i trange bobler og sprudlende gledesbobler. Vil du ha et glass musserende, skåle for framtiden og håpe på det beste? I godt lag.