Når jeg leser, finner jeg ofte trykkfeil. Jeg tenker, så fint det egentlig er. For da kan man stokke om og så er det plutselig rett. Det skal ikke så mye til.
Tenk om jeg kunne rettes opp akkurat som en trykkfeil. Når jeg føler meg som en fallen engel med brukne vinger.
Jeg har brudd i ryggen. Jeg kan ikke gjøre jobben min helt likt som før. Kunne jeg korrigert det, rettet meg opp og vært helt rett i kontekst?
Og kunne jeg klart å snu på ordene når tankene er vonde? Gjort firkantede følelser og rigide behov om til regnbuer og runde soler.
Kunne jeg vært ei sol på himmelen din. Hadde det vært fint?
Verden er ikke sånn. Og jeg er jo heller ikke sånn. Men i tanker og følelser og drømmer kan man leke med versjoner, variasjoner over et tema, over meg. Skyene kan blåse både hit og dit. Tro kan rokke utro…
Det handler om å tro på seg selv, tro på hverandre. Og her er vi, bygger relasjoner. På jorda. Tross alt, er det bærekraft.
aspergerinformator.com 