Jeg føler ofte på at jeg lever to liv. Minst.
Det er litt som å ha et bein
på hver side av gjerdet.
Jeg er ikke bare syk.
Jeg er ikke bare frisk.
Jeg jobber de fleste hverdager gjennom året. Nå.
Jeg kan samtidig ha smerter og indre kaos, både fysiske skader og psykiske utfordringer.
Jeg er glad og trygg.
Jeg er samtidig usikker på om det er rett at jeg er til.
Jeg jobber på, skriver og lever!
På samme tid, er det paragrafer som er med på å holde meg sammen.
Et innskudd: Er jeg verdt det?
Jeg kan ha skikkelig gode dager. Jeg kan mestre også sosiale ting, og ha det fint sammen med andre.
Antiklimaks: Etterpå, når jeg har hatt det bra, lukker jeg ned. Som om det normale andre setter pris på, er for mye for meg.
Det er en stor diskrepans i meg, mellom det jeg er god på og det jeg ikke klarer. Jeg kan klare avanserte ting
Andre ting som er vanlige for andre, en del av dagliglive, kan være vanskelige og utfordrende for meg å stå i.
Det er ganske typisk for personer på autismespekteret å ha ujevn begaving og varierende funksjonsnivå på ulike arenaer.
aspergerinformator.com 