Har vi plass i samme bilde

Rundt autisme, snakker man ofte om puslespillbiter. Jeg har skrevet en del om å finne plassen sin i verden, skrevet mye om sosiale landskap det ikke alltid er enkelt å navigere seg i – selv ikke med kort, kompass og GPS. Jeg hentet fram dette fotografiet fra arkivet mitt og tankene begynte å danse på bordet framfor meg. Hvis dette hadde vært et ekte puslespill var nettopp to hoder plassert på samme brikke.

Jeg trenger tett oppfølging. Mitt sosiale liv er på en måte preget mye av det ikke vanlige sosiale – mer en symbiose med meg og helse-ansatte. Sammen må vi få til hverdagene mine. Vi er like viktige i overlevelses-bildet, like avgjørende brikke. Det slo meg i disse dager og en brikke falt på plass i hodet mitt som et svar med mulige streker under. Det ble rett, er jeg rett?

Jeg henger meg opp i detaljer. Jeg er opphengt i tall også. Jeg liker ikke helt to streker under svaret, jeg kunne ønske det var tre! Alle gode ting osv., ja et Kinderegg selv om jeg vil være foruten overraskelsesmomentet! Tre minus en er nettopp to, så underlig og rart jeg ikke kan like to streker under svaret da?! Nei nå skriver jeg meg visst litt vill. Er jeg vill i nikkersen? Utifra en detalj jeg festet meg ved, i stedet for helheten ble det tankesprang med utbroderinger. Typisk meg, kanskje?

Jeg løfter blikket forsiktig. To ansatte ser tilbake med et halvt øye hver på mobilskjerm, bok. Er det vekselsvis, er det vekselsstrøm. Jeg følger med på strømprisene, i går da jeg måtte øke innetemperaturen på varmepumpa (det var høst i anmarsj) og vasket klær. Nå sporet jeg av igjen. Tilbake til tema: De er ulike de som er hos meg. Noen vil lese. Noen har det best med mobilen og noen vil mest ikke være her for lenge? Det er ikke rart at det krever fokus for meg å gjøre alle til lags, for å forstå og innrette så alle får en optimalt ok hverdag – når mennesker tross alt er forskjellige og likevel må vi passe inn med hverandre, på en eller annen måte. Her hos meg også, på mitt bosted. Finnes en god plass, å være i, dele og leve? Nå skal jeg straks ta på meg kjole og sveve (i kveld har jeg noe hyggelig på tapetet).