Nå er det ramadan og jeg snakker med noen mennesker som lever med religion og kultur som gjør at de faster denne måneden (10. mars til 9. april 2024). Det har gitt meg selv en bevisstgjøring rundt min egen kropp og mental fungering knyttet til den. Jeg kjenner meg og er fastlåst til tider for måltidene mine, både ut i fra autistisk punktlighet og behov for forutsigbarhet, samt anoreksi-problematikk og tilstand.
Når jeg prøver å forestille meg hvordan jeg ville fungert med faste per dags dato, har jeg kjent på at jeg tror kroppen min ikke lenger vil fungere godt med lange perioder uten mat og drikke i løpet av døgnet, som den gjorde før. Jeg var «bedre» til å tåle det en gang, men jeg tror kroppen min har gått inn i et modus etter lang til med mitt begrensede kosthold der den trenger det den får nå – fullt og helt. Den har ikke så mye å gå på selv om den fungerer fint om den får akkurat det!
Av de som lever i religion og kultur som gjør at de ønsker å følge ramadan, er det fritak fra å gjøre denne fasten for en rekke mennesker. Det har jeg og to av de unge mennene rundt meg som faster akkurat nå, snakket en del om. snakket en del om. Det virker som om det er stor og utbredt enighet om at enkelte ikke bør gjennomføre, som barn og de som er syke. Slik er fritakene ramset opp i Store norske leksikon: Kvinner som har menstruasjon, er gravide, nettopp har født, eller som ammer, er fritatt fra faste. Også syke, gamle eller folk på reise er fritatt.»
Ville jeg vært en som skulle avstått? Jeg tror teksten er å lese slik. Men jeg er heldigvis ikke lærd eller skolert til å skulle leve under dette – uansett. Jeg får heller prøve å spise mitt daglige, alternativ til brød. For meg er det interessant å lære om andre kulturer og tradisjoner og drøfte ulike problemstillinger for å forstå mangfoldet av mennesker og verden i sin helhet, selv om vi ikke kan forstå andre enkeltmennesker fullt og helt ut. Man kjenner bare seg selv 100% – egentlig – og jeg knapt nok det 😉
aspergerinformator.com 