Generelt er livet mitt godt. Jeg har det bra, kjenner meg lykkelig, selv om jeg har vanskeligheter og også fysisk sett er rammet av brudd i kroppen etter fallet for et par måneder siden som gjør at jeg ikke kan ha min vanlige agenda med jobb osv. per nå.
Men det jeg kan oppleve, som jeg av og til sukker over, og derpå også blir litt lei meg av, er når jeg observerer at mine tanker og følelser faller i dårlig jord blant andre – og virker uforståelige.
For eksempel kan jeg ikke forstå at noen mest vil ha mat for eksempel i et fellesskap, i stedet for å ha maten som en del av det da kanskje hyggelige eller nyttige man skal gjøre og eller skape sammen – i fellesskap! For meg er det viktig å kunne være sammen om noe. Gi. Dele. Det gir meg masse glede. Men når mine slike kanskje tanker glimter fram, så opplever jeg de som fremmede. Uønskede, kanskje. Jeg vil høre til, kan jeg få det til?
Jeg vil så gjerne lære meg å forstå. Vise relevant empati. Jeg tror ikke jeg er helt på jordet heller, med det jeg føler, men jeg syns det er vanskelig. Vanskelig når jeg opplever og ser at tankene mine blir feil for andre. Kanskje endrer tonefallet seg til de rundt meg når jeg sier en setning i en felles setting, eller de får en mindre happy mine. Det var ikke meningen, jeg bare forstod annerledes? Unnskyld – ja, da har jeg vansker med å stå i meg selv. Jeg vil liksom tilbake i mine trygge rammer der bare jeg «er i veien for meg», og det er helt korrekt å bare spise medisin-bestemt kostliste og avstå fra fellesskapets «goder» for andre å høste fra. Der er jeg på hjemmebane, trygg og glad.
Jeg kan se at jeg er for rigid, firkanta når jeg er sammen med andre – som om min opptatthet av regler og rettferdighet blir for lite fleksible i en «normal» verden. Det funker best innenfor sine egne fire vegger.
Jeg jobber med saken, og innser samtidig: at noen ganger er det kanskje best om jeg trekker meg litt tilbake, putter tankene og følelsene mine inn og lukker brød-boksen? Jeg slenger på et smil, mens jeg skriver. Man må se det humoristiske i at mennesker er så forskjellige også! – tross alt.
aspergerinformator.com 