Hvis man føler seg annerledes, er det ofte – i alle fall i deler av livet – lett å prøve å skjule seg litt. Ikke våge å vise fram alle sine farger, heller gjemme dem vekk. Selv om de kunne vise seg å gjøre oss til prakteksemplarer! Mennesker er ofte best når de våger å tro litt på seg selv.
Mange med autisme, har ofte trukket seg tilbake i det sosiale. Det kan komme av at man føler man ikke forstår helt det sosiale spillet eller at man har opplevd at det man sier blir oppfattet galt eller ikke så kult som det liksom var ment å være! Da kan bli mer lav enn høy i hatten.
Samtidig har min bevissthet rundt autisme-tilstanden min, gjort det enklere for meg å tross alt også være meg selv. Jeg tror ikke jeg alltid forstår alt eller faller i rett jord hos alle, men jeg prøver å få med meg hvordan det jeg sier blir oppfattet – når jeg våger å snakke – og heller da forklare ekstra godt, hvis jeg ser at jeg har tenkt for eksempel bokstavelig eller videre tvert i mot nesten assosiativt hvis det kan være tvil om meningen min. Jeg legger ut slik at hele helheten kommer fram og jeg lettere unngår misoppfattelser som kan skape forvirring mellom oss der jeg også i verste fall kan oppleve at jeg har såret andre på toppen av det hele.
Kommunikasjon er for meg alfa omega. Begge veier – jeg trenger informasjon for å kunne stå i uforutsette hendelser. Og jeg trenger at folk forstår hva jeg trenger og mener når vi snakker sammen, derfor må jeg også være nøyaktig i min kommunikasjon. Velkommen til en grundig og god prat! På tidspunkter jeg ikke er helt i overload. Så kan vi snakke høyt og klart og skinne som vi er, både du og jeg, i all vår menneskelige prakt. Mennesker er ulike – og mangfoldet gir.
aspergerinformator.com 