I dag tidlig, så jeg denne posten fra 14 år tilbake i tid på min Facebook under «minner», da hadde noen sagt den såre, omtenksomme og på mange måter fine setningen for meg i en utrygg tilværelse. Den passet det godt å dele i dag, som jeg skjelver litt på innsida tross jeg er et annet sted sånn fysisk sett – landet utenfor burdet i noe friere rammer.
Dagen i dag byr på Halloween med hekser, vampyrer og zoombier – og andre figurer som ofte kan minne oss litt om det ukjente, frykt og døden. I dag feirer vi på en måte livet likevel tenker jeg, livet også til de som har vært. Jeg gjør i alle fall det, med å tenke på et eller annet som de dødes fest i form av: lyspunkt i mørket.
Jeg selv feirer ikke Halloween, kanskje mest fordi jeg var så godt som voksen da det kom til Norge og at jeg i den tiden ikke var den kuleste ungdommen/studenten med et myldrende sosialt liv, festing og stor omgangskrets. Så jeg har ikke vært invitert eller kommet i noe Halloween-party.
Likevel liker jeg altså tanken om at det for barna i dag kan være en hyggelig happening i en ellers litt stille periode en stund etter sommer, når uteaktivitetene begrenser seg litt i tid da det er mørkere på kvelden og før advent kommer med alt lys som hører til.
Samtidig tenkte jeg på hva jeg syns er skummelt. Kanskje framtiden. Det å ikke vite om jeg selv er med. Døden, det å miste de jeg er glad i – men også litt meg selv. For hvordan det blir for dem, eventuelt. Også for å gå glipp av de lyspunktene det er, og også utfordringene, som man får gjennom å leve.
Jeg lever nemlig, sånn med hele meg. Jeg føler alt så sterkt og intenst. Det gjør meg også sårbar for små nyanser, mindre feilskjær og minimale ubetenksomme kommentarer kan sette meg helt ut. Det jeg er mest redd for da, er tiden det tar før jeg er tilbake i vater i frykt for å miste alle rundt meg liksom som medmenneske, at jeg ikke er verdt tålmodighet mer.
Jeg lener meg tilbake. Takker for dagene der jeg greier å være trygg i meg selv, takket være både det jeg gjør og de jeg samhandler med. Det er deilig å si god morgen når man kommer på jobb, takk for i dag på vei ut og i dag: god helg! Ønsker både kollegaer, familier, venner og alle leserne mine en skikkelig god helg – som jeg håper blir minst mulig skremmende hva angår andre ting enn det vi selv velger å kle oss om til i helgas halloween-markeringer.
aspergerinformator.com 