Kontroll

Når man er under helsevesenet, må man av og til bli kontrollert, sjekket, ja både angående hvordan man har det, hvordan det står til med tilstanden og om behandlingen man får er innenfor. Om den er forsvarlig, god og tilpasset behovene jeg har. Jeg er takknemlig for at de som utfører undersøkelsene nå for tiden er behandlere som har kjent meg en stund. Som vet hvem jeg er og hvordan fungeringen min er uten at jeg må si så altfor mye. Og når jeg ikke trenger å forklare alt, ja da snakker jeg også godt og forståelig om her og nå, hvordan jeg har det, hva jeg tenker om evt. framtid osv.

I dag er en dag for en sånn kontroll. Jeg blir alltid litt usikker i forkant, tross det er noe jeg er vant med. Det er en slags spenning i det å bli vurdert. Hva ser den andre? Har jeg en plass på jorda som ikke tilhører meg? Har jeg gjort, sagt, vært feil. Samtidig: jeg vet at det ikke er nødvendig å lage sånne egne tanker. Enten de er sanne eller ei, hjelper de ikke meg til å være et bedre menneske i samspill med andre. For jeg lever jo med andre der jeg har mine oppgaver å fylle. Står jeg på sidelinja, blir ikke mange av mien arbeidsoppgaver gjort. Sånn eksempelvis. Men ja, det er bare så sårbart likevel. Derfor gleder jeg meg til i kveld, når jeg har snakket og vurderingen er gjort og jeg håper den andre opplevde det som en ålreit kontroll som gav følelse av kontroll på tilstanden min fra helsevesenets side. Så slipper de å bekymre seg på vegne av meg så mye, per nå og tre måneder fram. Eller noe sånt.