Når jeg gjør vanlige ting med vanlige mennesker jeg er glad i, uten å kunne bare fokusere på det jeg er flink til eller engasjerer meg i, der jeg også må være et fleksibelt menneske i samspill i stedet – da knirker samtalen. Da er jeg ikke så flink som andre virker å være. Det blir ikke smidig. Det blir ikke godt for den andre parten. De ser at jeg ikke trives, at jeg blir sliten, får vondt og er mer eller mindre irritert når noen ikke forstår det jeg prøver å fortelle – av stort eller smått, kanskje også innenfor nettopp mitt interesseområde som nå for tiden er kokkelering og også den evige interessen for å tipse, inspirere osv. ut fra det jeg vet av om for eksempel aktuelle, gjeldene tilbud på matbutikkene. Blir det noe kritikk da, av det jeg foreslår, fordi den andre ikke forstår, fikser jeg det fint i vante omgivelser tror jeg, men når jeg sal gjøre noe hyggelig, vanlig og bra sånn utenfor både hjemmet mitt og arbeidsplassene mine, ja da kan jeg komme til kort. Funksjonsnivået er ikke høyt nok til å være både sosial, spontan og fleksibel hvis jeg ikke er på «plattformene» Jobb eller Hjemme. Samtidig, fikser jeg jo det meste, det blir bare ikke superhyggelig hele tiden, og jeg kan virke litt selektiv tror jeg. Gå all in på at deler av det jeg gjør ute skal bli bra, også svikter liksom resten da, det jeg ikke har kapasitet til?
I dag er jeg på jobb og gjør jobben min, jeg håper det er fint for meg og de rundt meg – og etterpå, ja om en drøy time når innlegget her publiseres – blir det deilig med fredagskveld og Voice på tv. Ja, da er alt ved det vante i dag – med likevel masse spennende impulser på jobb – og helga blir fin med besøk av mamma og pappa på søndag, ja da blir det hverdagsfest på en måte med søndagsmiddag igjen. Jeg gleder meg til å være sammen, til å prate, kanskje se filmen Rocket man om Elton John. Ja, jeg liker ting med musikk i. Har forresten kost meg med kunstløp litt nå i OL, bare så synd det begynner litt sent på kvelden – men det er bare utrolig deilig å se på syns jeg. Fin musikk med vakre, vakre og litt utrolige bevegelser, som likevel ser så harmoniske ut. Ja, livet er fint, selv om ikke jeg alltid er så fin, sånn å være sammen med. God helg, og tvi tvi for en videre fin tid sammen. Og jeg HAR DET BRA med å få oppleve ute, jeg bare kunne ønske at jeg var sånn at ikke det ble slitsomt for andre sånn som jeg tror det kan oppleves om jeg blir firkanta og det rykker og stivner i meg for alt og ingenting. God helg, nå skal vi kose oss – også her hos meg! For eksempel på søndag, men også før med både kokebøker, tv, smårydding, prat, borddekking, bloggskriving?
aspergerinformator.com 