Kunsten å være

en eller annen. Men også formidle mens man er litt på kanten av det som er vanlig for andre. Når man gjør noe litt ukonvensjonelt sosialt sett, og likevel våge hvis det kjennes rett – men da også sette ord så det ikke skaper forvirring og dårlige følelser hos andre. Da håper – og tror – jeg at det kan gå bra, og være bra, også sånn som jeg er – sånn litt på sida av det helt vanlige sånn sosialt sett, hva gjelder balanse, gi og ta osv. Her er jeg. Og prøver. Så godt jeg kan. TAKK. Alt som går bra, gjør meg så takknemlig, også er det godt å ikke sitte inne med ord man vet man burde sagt – for felles mulighet til forståelse og god symbiose her på jorda, oss mennesker i mellom