Jeg har jobbet med både gode, alminnelige og lite nyttige slikkepotter. De varierer i funksjonalitet! De skal være fleksible slik at de får med seg mest mulig av det som er godt. De gode er også fine å smøre baguetter og pizzabunner med, eller bruke når man legger på glasur og krem på kaker (til de egner også spatula og palettkniver seg, men har man ikke det er slikkepotten – en god en – et meget godt verktøy).
Når jeg baker, liker jeg å få med alt – for det er jo ALT som er i oppskriften og dermed gir rett steketid osv. Samtidig er jeg en person som alltid har hatt greie på det med å ikke sløse osv, i det minste alltid ha et bevisst forhold til verdier – i alle former.
Som voksen, syns jeg det er skikkelig fælt å se på at jeg skyller av sjokoladerøre eller krem fra bollene og vispene jeg har bakt med, for det var magien som barn – å få være levende slikkepott etter bakeøkt med mamma. Og såklart – også få prøvesmake småkaker til jul som ble litt knekt.
Nå er jeg på en måte en dårlig slikkepott, men også en god fremdeles på alle andre områder enn de jeg ikke kan spise selv: ja, jeg ser jo detaljer og fanger opp alle små nyanser. Det gjør at jeg kan spare på gode ting folk sier, de viktige tinga, og også vise at jeg ser andre. Ser hva de tilfører verden og også hvilke dager de kanskje ikke har det like bra, og da også kanskje kunne vite noe om hva jeg kan gjøre som kan fikse dagen deres litt bedre, ved at de blir ivaretatt akkurat da?
Sånne ting tenker jeg litt på, like før jeg skal servere kake i dag. Dette er en bra dag, med noen jeg er glad i. Som også: er glad i MEG. Og jeg meg glad og meg bra, lar meg skinne og drive med mitt. Det som gjør livet mitt litt ekstra fint, og som også styrker meg til å klare hverdagens arbeidsoppgaver ute og sosiale forhold overalt. Takk og velkommen og: hjertet mitt gleder seg til å skrape opp, som en slikkepott, egne opplevelser i uka som er godt og også lytte til det som er de andre, og røre oss sammen til en godt og blandet vellykket kveld, som posen fra Brynhild bare bedre.
