Dagen er ikke det verste man har

Man må gripe dagen, holde fast i dagen, også når dagen ikke kan være helt optimal. Som nør man er på sykehus, for eksempel. For også da kan man ha det bra, i dagen, fordi dagen er verdifull. I dag for eksempel, har vært nyttig selv om jeg har vondt. Jeg har snakket med fysio, jeg har hilst på prekestolen, jeg har spist godt, jeg har smilt og hatt fine samtaler. Både her og med de som er glad i meg. Til og med hadde jeg besøk i dag, og jeg kjenner at det blir godt å klemme flere av «mine» snart igjen, men imens, trenger jeg først å stå litt på beina. Jeg har øvd i dag på prekestolen, men det er ikke stort til gange å se. Jeg kan jo ikke få belaste ene benet, og å hinke er vel ikke å gå? Selv om det er det jeg må lære meg nå. Tvi tvi for de neste dagene, ukene, månedene. Per nå: vondt men ved takknemlig mot for alle hyggelige som har hjulpet meg samt de som er glad i meg som gjør at å være til virkelig er verdt det. Og mer til!