Jeg tar på meg kjolen. Den smyger seg over hodet, danser forbi håret. En lokke snurrer seg rundt ørene. Er det karusell? Jeg kaster blikket på mobilen, en melding lyser som om den er ny. Jeg svimler litt, er det av glede, smerte, sommer eller sol – kanskje en god combo, tango for fler.
Jeg lar ikke bena stå på egen hånd og planter hendene solid på unverarmsrulatoren. I speilet ser jeg mobilen, som hviler på rullator-kurven – som en refleksjon i speilet. Her kommer flere refleksjoner rundt telefonbruk ano 2026.
Jeg tror jeg savner fortiden litt, da jeg var barn og alle tok telefonen hvis de var hjemme! Ja, hustelefonen så klart. Nå er man hjemme og ute og like fullt ved telefonen sin mer eller mindre hele tiden. Men det som er en stor forskjell, det er at folk velger bort å svare – også når de er hjemme.
Det gjør at jeg er mye mer usikker på om jeg får et hallo til svar når jeg ringer noen på ettermiddagen/kvelden nå enn da jeg var liten. Den gang visste ikke folk hvem som ringte og valgte ingen bort før man hadde fått en sjans til å si hvem man var og gjerne hva det gjaldt. Alt kunne potensielt være både viktig og uviktig.
Hva har skjedd i forhold til at man velger bort innringerne før man vet hva medmennesket vil oss?
Jeg tenker at det er fint og legitimt å senke på tilgjegenligehten sin av egne hensyn. Men å tro at vi vet hva den andre vil og at det ikke er noe viktig som ikke kan vente litt, det er å ta litt hardt i. Min egen opplevelse er at når jeg ringer noen i stedet for å sende sms, har jeg noe jeg trenger å uttrykke og si som det er enklest å ta muntlig, også for å få den andres reaksjon direkte og at han/hun også får mulighet til å svare og være i det samme som meg, ja at VI kan ha DIALOG.
Jeg husker også hverdagens telefonstyrte preg fra barndommen, som var annerledes enn nå. Den gang var det dyrt å ringe på dagtid, etter klokken 17 var prisene mer familievennlige. Det var også vanlig å sette av søndagen til en prat med slektninger, ja da hadde folk tid og man visste at de mest sannsynlig var litt hjemme med mindre de hadde en slags turnus-jobb. I dag er det søndag, jeg ønsker alt godt for dagen og jeg tror jeg straks skal: ringe hjem.
aspergerinformator.com 