Paralellveien

Jeg står mellom sykmeldt vs ferie. Eller dvs. jeg er syk – sitter her med lårhalsbrudd, bekkenbrudd og brystbeinbrudd som status her og nå. Likevel sier kalenderen min noe litt annet, for akkurat i dag, begynner ferien min offisielt, fra begge mine fine arbeidsplasser, dvs. at jeg er på en paralellvei der jeg både har ferie og er syk og at de to tingene er forenelig og likevel ikke helt.

Jeg aner ikke nøyaktig hvordan det funker i praksis, og jeg har ikke turt å undersøke for hva hvis det da vil ta ytterligere tre uker før jeg kan få være en bra ansatt igjen?

Her og nå: Sykemeldingen ruller fordi jeg er syk, men jeg ønsker ikke å ha ferien på etterskudd egentlig for ja, da har jeg jo arbeidsdager jeg vil være til nytte for meg. Og det gir meg jo rett til å leve livet mitt, og som også gir meg så mye liv at jeg ikke kunne sett for meg meg selv uten – jeg har det så fint med andre mennesker når vi jobber på lag.

Jeg må finne ut av dette, hvordan regelverket er, er det lov å bare droppe ferie fra sine faste jobber, eller er det noe man liksom skal og må ha i løpet av året. Og samtidig frykten, at hvis jeg kan unngå regel om å ha ferie, hva skjer hvis jeg jobber så mye brått at jeg blir syk for godt?

Samtidig: jeg kjenner meg usedvanlig frisk og glad og energirik når jeg kan jobbe, samhandle, skape og utføre dagsverk. Fingre krysset for at realiteten uansett hva den er, blir god løsning for kollegaer, meg og de som er glad i meg.