Jeg lager ting, tar det ut av kontekst og setter det inn i sammenheng. Som uttrykket: sail away! Jeg ser en nydelig sjø, kaster loss, prøver å surfe på bølgene, være på topp mens jeg seiler avsted. Jeg brukte som «fotomodell» fra hverdagen squash-båter. Motivet satte meg i rett stemning til å gå ut av boksen og inn i noe større enn seg/meg selv, yes let me sail away and make my dreams come trough!
For å få til det, må jeg lage drømmene konkrete og håndterbare, jeg kan ikke ønske meg for stort eller annerledes. Det høres litt rart ut?
Jeg har en firkantet fungering, men når jeg kan bedrive enkel kokkekunst eller prate med folk jeg er trygg på, kjenner jeg at jeg gjenvinner litt av usikkerheten. Jeg kjenner igjen meg selv selv i denne uforutsigbare nå- og framtida som jeg står i grunnet kroppens brudd-uhell x 3.
Jeg tenker: jeg må gripe tak i holdepunktene jeg klarer å ta tak i, klamre meg til og klatre videre som om jeg skal feste seilet i toppet av en mast. Og nå ble kokkeglede fra en av hverdagene denne uka til et blogginnlegg som muligens gir noe: ja, gleden ved å leve hvis man tar eierskap i det man KAN kontrollere, som ordspill og glimt og gløtt verdt å bevare!
I dag får jeg besøk – det blir fint fo meg. Og nå er det praktisk talt helg. God helg!
P.S det som skremmer meg i disse dager, er at det er ferie uten meg og uke to av den «ferien» er nå i dag allerede over – er jeg klar til arbeidsdagene med denne kroppen, når jeg ikke har hatt det noe som helst verken rolig eller toppen?
aspergerinformator.com 