Jeg tenker på hva jeg lurer på, hva jeg ønsker meg, hva jeg drømmer om her og nå. Jeg zoomer ut og ser: sommer er her nå, også i arkivet. Jeg har levd somre før, jeg vet hva sommer er, jeg vet å sette pris på sol, iskrem rundt barnemunn og gress mellom tærne.
Sommer ala 2026 er ikke a4 – selv ikke a4 med modifikasjoner sånn som de alltid er for meg. Nei, sommer 2026 er å ta det helt piano, ha fri selv fra alt småtteri man kunne ha lyst til. Men jeg prøver å se sjarmen, gripe dagen. Gripe muligheten til å gå inn i detaljene når jeg ikke kan gjøre mye til enhver tid – rettere sagt til ingen tid.
Jeg koser meg med å skjære opp norske jordbær. Lese artikler om blomkål og squash, forstå agurk som mer enn agurknytt. Ja, det er sommer på jorda i Norge nå! Det gjelder å bare være den, før også alternativ sommer er på hell- tiden kan jeg ikke stoppe, annet enn delvis i fantasien. Og også det så krevende, når jeg vet at høsten med gjøremål venter meg (og også takk og pris for det, hvis jeg kan mestre som før og være god ansatt i oppgavene mine).
Jeg åpner døra til terassen. Ser hagen spire. Kjenner jeg smile. En tekstmelding tikker inn, jeg ser bilde av hageblomster i full spiring. Javisst får vi rosenhager og livet er godt for meg, selv om jeg ikke kan være der, rekke over en bukett og si: jeg elsker deg.
aspergerinformator.com 