Hverdag · samfunn

(Takk)

Takk for menneskene som ser meg
takk for alle
som tar vare på, smiler, ikke bare
på og til meg
men som tar vare på seg selv
elsker
akkurat nok
til å ha krefter til overs
for andre
deriblant meg
og kanskje deg?

Menneskene som kan stå i det
med meg og andre, kanskje en i
samme kompleks
(-e) tilstand
år ut og år inn
som ser noe fint
og unikt
også mens jeg går meg vill, gjør dumme ting og sier sinte ting
som lar meg
falle, snuble og reise meg igjen
og aldri
sparke beina under seg selv
mens det kunne være lett
å bikke over
til noe annet

I stedet være der
til arbeidslivet er omme
til andre plikter
kalt livet
kaller
på seg
hei, du!
ser du meg nå
i speilet, en refleksjon
ut døra
over orda vi hadde
livet som var mitt
står det som et fotografi
et diplom

Er du på gang, står du på
trappene, når jeg deg nå?
takk for medmenneskelighet
hjerterom og ord
takk for da
hos meg nå vil stå: bildene
så levende
i fortsatt trygg ramme

Legg igjen en kommentar