Jeg lekte meg litt med det gamle bildet mitt fra en tur rundt Hverven-bukta for mange år siden. Eller rettere sagt – jeg lot AI få forsøke seg på et bilde fotografert med lang lukkertid og rotasjon – jeg beveget kameraet mens kameraet eksponerte. Det var antydning til mennesker i mitt bildet der ting gikk rundt, men de opptrådte abstrakt i min gjengivelse av stien.
«Framtiden» i regi av AI gjorde bildet mitt til en tegneserie. Jeg ser nå: mennesker kravle seg oppover. Jeg håper det er et tegn, på at det som går rundt for meg nå, blir håndterbart og mulig å navigere videre med og at det går opp og fram – i alle fall at jeg ikke snubler og faller gang på gang.
Jeg ser en mulig fortsettelse på historien i stedet for kun tilbakesteget. Fortsettelse følger, vil jeg kalle AI sin republikasjon og jeg går på, for en uke der jeg skal snakke om og med jobben, finne ut av hvordan vi fortsetter arbeidsåret mitt etter lårhals-knekken. Tvi tvi for møtet mitt med lege og arbeidsgiver&leder i morgen!
P.S Året snurrer og går, i dag er det kun 4 måneder til julaften!
