Jeg håper jeg kan være
en som kan si: sees
sånn liksom hele tiden, ikke en person som bare
tenker at: er nå det så sikkert?
jeg vil tenke at det meste går bra
og at det er greit
at jeg har det bra.
Jeg er redd for forandringer. Jeg er redd for omveltningene som kan komme i løpet av de neste månedene med omorganisering her jeg bor.
Å være autistisk er ofte å være sårbar for forandringer. Også positive endringer, kan velte meg og gjøre. meg dårlig.
Jeg har det godt hjemme. Jeg håper at jeg er god nok, også for menneskene rundt meg.
Jeg spirer og gror, mens jeg samtidig har det vanskelig med en kropp som er skjør. Jobbene mine, viser meg verdi, og å lades trygt opp et fint sted å bo, er kanskje også alfa omega.
Takk ofr det som er godt. Og tvi tvi for at jeg kan bære livet fint videre. Her jeg bygger og bor et liv med arbeid og fritid og med mange ord, håp og kjærlighet til livet mitt.
