Flere med autisme ser løsninger. Vi ser andre muligheter enn det andre umiddelbart tenker seg. Selv fikset jeg matpakke som lignet på vaffel utifra «bare» omelett – stekt i vaffeljernet så klart.
Maten ble bra, praten god og jeg stortrives med de andre menneskene. Som om den som er meg, også blir verdsatt og at det jeg sier og gjør passer littegranne inn – eller rettere sagt: blir mottatt på en god måte og kanskje både akseptert og likt.
Dagen i dag, elsker jeg. Jeg har hatt det fint på jobb, fint hjemme etterpå, et vidunderlig godt og unikt besøk og fine dager å se framover mot også. This is not the end! Det er et som er helt sikkert, for når jeg klyper meg i armen kjenner jeg at jeg er her, at jeg ikke bare er i en drøm.
Og jeg svever, som i en drøm om at jeg er ok. Er jeg ok? Klyper meg i armen igjen, smiler og takker – oppriktig og helhjerta. Takk for at vi kan være i samspill: andre mennesker og jeg.
aspergerinformator.com 