på tur! Og det ble tur. Svenske-tur som jeg har ønsket meg, sett fram til og blitt glad av å tenke på. Vi la på tur, jeg med min halv-knekte og sammentrykte kropp etter diverse skader og osteoporose. En farlig ferd for meg? Nei, overhodet ikke!
Når vi skulle på tur, var det nemlig essensielt å gjøre det på en måte som gjør at jeg er ivaretatt også kroppslig sett. Med høyde for alle mulige farer og rom for å polstre meg litt mot det som kan inntreffe. Det er viktig for meg,sånn at jeg kan fortsette å gjøre jobben min, fungere og ha det bra.
Derfor hadde vi med rullestolen min, og med den kunne skuldrene til også den som hadde meg med som reisefølge, senke seg. Jeg koste meg! Takk for i dag, og takk til Söta bror. Jeg tror jeg er forelska i å få oppleve noe som passet godt for meg, som et utvalg der alle behov kunne dekke seg. Nå gleder meg til høst, kokkelering i kjøkkenet og familie på besøk!
Lille trille ville…
