Jeg tror at mine autistiske trekk gjør at jeg responderer godt på hverdagens rutiner med jobb fra morgenen til ettermiddagen. Vite hvor jeg skal være når. Navigere etter arbeidstid, pausetid og det som skjer når man er hjemme igjen.
I dag skal jeg gjøre de andre oppgavene mine. De som forteller meg at jeg er blekksprut selv om jeg kan virke rigid og rammestyrt. Jeg har, når jeg har det bra, skikkelig utbytte av sånne spennende, pulserende arbeidsoppgaver. Jeg skal inn i dem om en time nå, og jeg krysser fingrene, for det er en stund siden noen har sett meg i drift der.
Jeg trekker pusten dypt, holder den, ser for meg dagen, puste rolig ut. Strammer smilet opp, ser meg speilet i en kopp, kaster et blitt over på rosene på bordet. Tenker, du skal ha ros du, hilsen Flittiglise.
Nå smiler jeg på repeat. Jeg tror jeg er litt usikker på hva jeg husker og ikke husker, hva som må friskes opp. Vil du ha en kaffekopp? Latte, espresso, Cappuchino. Ja, jeg husker det viktigste: her er vi i samspill, kunden og jeg.
