Jeg kjenner meg så glad når mitt all-in engasjement for kokkefaget, min elsk på å være i levende miljø og skape, synes fra innerst til ytterst i form av at:
- Andre kommenterer jeg har de lekreste matpakker av alle, da kjenner jeg meg som genuin kokk!
- Personalet mitt ser at jeg har det mye bedre når jeg pusler rundt på kjøkkenet mitt, de sier de er så glad for å se meg der, se at jeg kan gå på beina mine og virkelig ha det fint når jeg gjør det, akkurat der, akkurat da. (Nå og for alltid!)
- Respons på maten min som fantastisk presentert OG god, ja da har jeg det godt, hjemme og ute. Kjenner meg i rute. Og også: i takt med andre mennesker, sosialt sett.
Mange på autisme-spekteret har særinteresser/spesialinteresser. Det betyr ikke at interessene trenger å være sære eller unike, de kan være helt allmenne men det som ofte er for «sånn som meg» er at vi fokuserer mye på akkurat det ene over tid. Og nå er det min tid, min kokketid uten at hodet går i kok men går opp i sprudlende engasjement, oppskrifter/teori og ferdigheter i kombinasjon og praksis.
