Ofte kan jeg føle at jeg kommer til kort sosialt, at jeg ikke er et godt kort rett og slett. Men nettopp kjente jeg at jeg - ja jeg følte det dagen etterpå - at det var ganske fint å prate med meg! Jeg hadde fått til å snakke skikkelig bra ting liksom, og det… Fortsett å lese Det var ganske fint å prate med meg!
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Velkommen til aspergerinformator.com! Jeg heter Helene, er 42 år og har Asperger syndrom. Dette er opplysningsbloggen min. Er du opplyst? Jeg skriver også om hverdagen min og ting jeg interesserer meg for. Mer om meg og denne siden under "About".
Sette navn og ta eierskap
Når jeg får meg nye, større ting som er med på å endre hvordan jeg skal håndtere og gjøre ting i hverdagen min, er jeg ofte opptatt av at de skal føles riktige for meg og som virkelig mine. Det skjer på flere måter, både ved at jeg er den som kanskje velger modell og… Fortsett å lese Sette navn og ta eierskap
Midt i mellom
Selv om jeg er sprell levende, føler jeg meg ofte midt i mellom livet og døden. Jeg lever i borderline, altså grenseland, selv om jeg ikke har borderline hehe. Jeg er noen ganger, mellom barken og veden. Jeg vet ikke hvor lenge jeg får spire som et livstre. Men det kan likevel bli mange vårer… Fortsett å lese Midt i mellom
Å håpe på det mulige
Noen ganger, har vi drømmer i hodet. Ting vi virkelig ønsker at skal skje. Jeg opplever at jeg ofte har realistiske håp og drømmer - i alle fall innfris de stadig vekk sånn i hverdagen. Med ting som går slik jeg ønsker, for eksempel når jeg har besøk - at vi har det godt sammen.… Fortsett å lese Å håpe på det mulige
Så leste jeg høyt og klappet innvendig
Jeg har kost meg med Victoria Dalsberget sin nyeste diktsamling - dikt for jentene (Vigmostad & Bjørke 2024, lesereksemplar) - treffende, enkelt og godt illustrert av Alida Husby, slik de tidligere diktbøkene hennes også er. Kort sagt en skikkelig fin bok, som jeg vil skrive litt mer om nå: Diktene til Dalsberget er presise. De… Fortsett å lese Så leste jeg høyt og klappet innvendig
Med dråper på
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #333) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Kanskje du
behøver noen. Eller kanskje jeg behøver deg. Jeg skrev dette øverst i innlegget her, for å tenke på det. Tenke på muligheten av symbiose. Det å være på samme lag, og at begge er viktige. Noen ganger er det vanskelig å finne plassen sin og å ta imot omsorg fra andre. Det kan også være… Fortsett å lese Kanskje du
Mandagens rytmer
Jeg har, selv om jeg også har varierte og veldig rike dager, et system. Som jeg lever ut i fra, på en måte. Er systemet etablert, er jeg mer fleksibel overfor uforventede hendelser. Denne mandagen innebar veiing og jobb, og i ettermiddag følger fastlegetime. Der er det slik at det kan oppstå forsinkelser, og når… Fortsett å lese Mandagens rytmer
Når jeg får prate og får det til
Jeg ka oppleve det vanskelig å si de riktige tingene. Og enda vanskeligere kanskje å få sagt det jeg vil, det som egentlig er viktig. Jeg går i et skjematisk mønster som jeg både trenger og liker, men det blir det som trumfer når jeg ikke klarer alt det andre. Og da er det kanskje… Fortsett å lese Når jeg får prate og får det til
Utvei, grønn
Jeg kan huske nødutgangskiltene. De som man skulle se etter, for å kunne redde seg ut for eksempel ved brann. Jeg tror ikke jeg trengte noen redningsutgang når jeg var i mitt mest fastlåste. Jeg trengte en utgang, men den var ut av alt. Nå ønsker jeg meg mer en utvei å få kjøre på… Fortsett å lese Utvei, grønn
aspergerinformator.com 