Jeg er voksen. Jeg velger litt selv, når jeg legger meg for eksempel. Det handler ikke om at det er helg, nødvendigvis. Det samme gjelder voksne og mat, de trenger ikke velge akkurat lørdag til lørdagsgodt. selv om jeg jo uansett ikke har godteri, samme hvilken dag, året igjennom, så tenker jeg det er annerledes… Fortsett å lese Lørdag, I love you (listelykke)
Vi ere
en nasjon. I dag er nasjonaldagen. Min første nasjonaldag i leiligheten jeg bor i nå. Jeg feirer med å ha flagget oppe på terrassen. Jeg ser litt på tv. Jeg ser på toget som går forbi. Jeg har besøk og serverer en enkel men bedre 17. mai-lunsj/middag med spekemat, potetsalat - liv og eggerøre! Vi… Fortsett å lese Vi ere
Lukkelegvis
Eg har lese Verda er ei skandale - Om livet, lykka og eit tilvære på bygda - av Agnes Ravatn (Samlaget 2017, lesareksemplar). For ikring eit år sida, høyrde eg boka som lydbok medan eg var på jobb. No har eg som sjukemeldt lese boka for meg sjølv i sofaen, medan eg har bala med eigne ord og tankar. Eg kjenner… Fortsett å lese Lukkelegvis
Sick and tiered?
I dag er sykehusdagen. Det er en dag for røntgensyn - i det minste røntgenundersøkelse. Jeg håper svarene legene får, kan vise vei: - til meg. Peke mot en hverdag der jeg kan få gjøre mer av mine faste oppgaver igjen, som å fylle stillingen min på arbeidsplassen. Jobbe godt og likevel ikke ha så… Fortsett å lese Sick and tiered?
Maybe, baby
Jeg har lest en bok som jeg fant svært fascinerende. Om helse mi, om helsa di. Den er skrevet av allmennlege, debattant og forfatter Kaveh Rashidi og bærer den tiltalende, treffende tittelen Kanskje du er frisk? (Vigmostad og Bjørke 2020). Rashidi tegner i boka opp et bilde av hvordan vi oppfatter oss selv og helsa… Fortsett å lese Maybe, baby
Toppen vår
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #312) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Dyras interesse
(Innlegget inneholder sponsorat.) Jeg snakker ikke så mye MED dyr lenger. Jeg har ikke lenger egen hund. Jeg har ikke dyr som jeg besøker regelmessig eller som besøker meg fast. Før snakket jeg mye sammen med hunden min, også når ordene mellom meg og mennesker liksom satt litt fast. Det var vel kanskje som om… Fortsett å lese Dyras interesse
«Gulrot» i nebbet, sommer i sikte
Folk flest responderer bedre om vi har noe å glede oss til, en gulrot der framme. Da er det enklere å ta i et tak, og å ikke gi opp i hverdagen, selv om det kan være slit og ork til tider. Jeg har masse å glede meg til, føler jeg. Men jeg er også… Fortsett å lese «Gulrot» i nebbet, sommer i sikte
Her fins jeg
Jeg har nylig lest Beate Grimsrud sin «Hva er det som fins i skogen barn» (Cappelens Forlag 2002). Romanen er en frittstående oppfølger til Å smyge forbi en øks. I denne boka, følges Lydia Larsen og søsknene hennes videre. Vi møter Jon – eller rettere sagt, først møter vi ikke Jon. Jon er forsvunnet fra folkehøyskolen han går på.… Fortsett å lese Her fins jeg
Kikkert
Jeg kikkergjennom kikkehullet og ser stort noe som var smått Kanskje er det slik jeg kan beskrive å ha blikk for detaljer, på en sånn måte at detaljene føles større enn helheten - et ganske typisk trekk for mange med autisme. Det er detaljene som lett kan velte meg og som også får meg etter… Fortsett å lese Kikkert
aspergerinformator.com 