Funksjonsfall del 1

Ofte tenker jeg på de vanlige livene til de vanlige menneskene. De som stifter familie, går i utdanning og på arbeidsplassen. De står opp, kler på barn, spiser frokost som de først lager, smører matpakker, leverer i barnehage, har en dag med jobb eller studier, så hente i barnehage og/eller skole, lage middag, se barne-tv, få unger i seng og så attpåtil ha voksentid. Har du et sånt liv? Så tenker jeg på livet mitt.

Jeg har et funksjonsfall. Men hvordan kan jeg som har et så smart hode ha et så stort funksjonsfall? Hvorfor klarer jeg ikke pusse tennene? Hvorfor må noen dusje meg en gang i uka? Og om rett person ikke har tid til å dusje meg, venter jeg gladelig i tre uker på å få dusje? Hvorfor synes jeg det er behagelig å ikke skifte klær for så å slippe belastningen med å kle på nye?

Jeg tror det er mange årsaker til disse tingene. Jeg har blitt syk av å leve et friskt liv. Jeg har strevd for å leve et normalt liv, et jenteliv og et dameliv. Mange med Asperger syndrom bruker mye energi på ting som nevrotypiske personer gjør som en selvfølge, som å gre håret. Vanlige mennesker gjør dette opptil flere ganger hver dag! Hvorfor kan ikke jeg?

Jeg begynner med noe så ufarlig som håret mitt. Jeg vet at det er omfattene å gre håret. Og jeg vet at jeg over tid, ikke vil klare det. Jeg har forsøkt. Jeg har virkelig det. Skulle jeg gjort det nå, ville jeg ikke klart å skrive noenlunde forståelig, for alle kreftene mine ville være brukt opp. Jeg sparer de til spesialinteressene mine. De er foto, dukker, skriving og å holde meg oppdatert på reklameannonser/pristilbud.

Jeg lurer på om jeg er lat. Det bekymrer meg ganske mye.

Etter dagens gjøremål, liker folk å ha enten alenetid eller være-sammen tid, alt ettersom om man er i et forhold eller ei. Jeg skjønner ikke dette behovet. Jeg vil heller i sengen enn å skravle når dagen er omme. Men jeg kan snakke litt på senga, for da er jeg trygt plassert i sengen og jeg kan ikke velte.

Jeg velter lett. Jeg er lite fleksibel i tanker og atferd. Jeg er avhengig av rutiner og at ting skjer sånn som jeg har tenkt at de skal skje. Noen synes jeg er vanskelig. Men prøver de å endre meg, blir jeg enda vanskeligere og alt resulterer i at jeg føler meg som en belastning. Derfor grer noen håret mitt etter dusjingen og legger det i fletter. Da holder det seg til neste uke. Eller ukene etter hvis dusjeren ikke kan komme. Høres det annerledes ut?