To pluss to erlik åtte

Jeg liker å få ting til å gå opp. Når jeg finner logiske forklaringer, kan jeg juble inni meg. Jeg har laget meg setningen to pluss to erlik åtte. Ulogisk? Vent, jeg skal forklare deg. Det har med at hvis du legger sammen to og to og ganger med seg selv, to, så får du åtte. Bare tenk på to hunder. De har to forbein og to bakbein. Skaffer du en hund til, får du åtte labber.

Samfunnet og samfunnets språk har også logikk som krever ettertanke. «Klar som et egg» er et uttrykk jeg ikke helt forstod. Men så skjønte jeg at egget skal jo klekkes! Og ut kommer en kylling, en drage, en fugl osv. Da gav «klar som et egg mening» og uttrykket hang ikke lenger i løse lufta. Uttrykket verdifullt for meg i dag. Slike forståelser er viktigere for meg enn fysisk frihet. De føles magiske og befriende.

Det er viktigere for meg å skjønne, enn å kunne gå ut å kose meg i sola. Å forstå sammenhenger er viktigere for meg enn å være sammen med andre mennesker. Der vil jeg lett bli misforstått. Det er i alle fall rom for det. Inne i huset, vet jeg i hvor skapet står. Bokstavlig talt. Det handler om å skape seg trygghet i en verden som er litt for stor og farlig. Men jeg har ikke sosial fobi. Bare Asperger syndrom.

En annen logikk jeg har, plager meg litt. Den går på andre mennesker. Forandrer de på utseende sitt, føler jeg ofte at de ønsker forandring av hverdagen. Jeg er en del av hverdagen deres. Er det meg de er lei? Vil de at jeg skal dø? Jeg legger to og to sammen og får åtte før jeg roer meg igjen. Hvordan jeg gjør det? Jeg søker bekreftelse. Jeg spør rett ut om de vil jeg skal dø nå. Jeg møter undrende blikk og ikke hvordan i all verden jeg kunne spørre om dette. Det er aspergersk å spørre rett ut.