Dette er noe jeg er fryktelig dårlig på. Hvorfor skal jeg skrive om noe jeg er dårlig på? Da vil jeg jo fremstå som komplett idiot. Men kanskje trenger jeg at du ser den idioten og tar meg imot som jeg er.
Jeg kan stå i butikkhyllene i lange stunder fordi det er så mange produkter. Det er for mange yoghurter, for eksempel. En handleliste kan være nyttig, men ikke om det står Yoghurt på den. Det må stå spesifikk, for eksempel 125 ml beger med multe og Go´morgen med skogsbær, variant zero. Skriv ned til minste detalj.
Ringer noen for å besøke meg, kan jeg ikke svare på om de skal komme ett eller halv to. Det må de bestemme. Jeg kan rett og slett ikke velge.
Fordi jeg er dårlig på valg, er jeg veldig glad i kostlisten min. Den gir ikke rom for valg. Det er en mager liste fordi jeg har tilleggsvansken Anoreksia Nevrosa, men den er likevel min – min liste. Ingen får røre ved den med mindre jeg raser mer ned i vekt. Og da er det i såfall heller ikke mitt valg om den endres på. Jeg har ikke valgt å spise.
Jeg er også glad i rutinene mine, de som holder struktur på dagen. Først skal jeg stå opp, kle på meg, spise frokost, sove mer. Så fortsetter dagen med samtale klokken 11 på samtaledager og ingenting på de andre dagene, annet enn to økter foto per dag og å sitte på macen min og redigere bildene av dukkene og lese meg opp på reklameannonser. Sånn at jeg har noe å snakke om. Det er håndfast.
Jeg håndhilser ikke på autopilot. Strekker du ut hånda, tar jeg den kanskje imot. Men bare kanskje. Det er enklest å velge den bort, fremfor å velge den. Da smitter jeg deg ikke med personligheten min. Personligheter kan ikke smitte, sier du, og ikke Asperger heller, for det er ingen sykdom, det er en funksjonshemming. Den skal ikke behandles, men legges til rette for.
Et av hjelpemidlene er rutine i hverdagen. God dag, Timeplan og Kostliste. Noen har timeplanene innebygd, slik som meg, andre har de på papir som et skjema. Planene gir mindre rom for valg. Vi gjør som vi pleier. Dag ut, dag inn. Om det er kjedelig? Ikke i det hele tatt. Det handler om å holde ut, holde hodet over vannet, om å ikke bli overvelmet eller kollapse. Da vil jeg jo ikke kunne bidra noe mer! Noen synes det er trist å bestemme over meg. Jeg kan bli både sint og frustrert over valgene de gjør. Til tross for det, må del velge for at jeg skal (over)leve.
P.S Go´ morgen yoghurt er på tilbud på Prix, 2 valgfrie for 15 kroner.
aspergerinformator.com 